Har du lyst har du lov...

...because you're worth it.

Slike setninger sier noe til oss som jeg ikke tror er helt bra. De sier deg at du kan gjøre akkurat hva du føler for, fordi du er et slikt fantastisk menneske og derfor fortjener du å ha det supert. Vel ja, du er et fantastisk menneske, du er uvurderlig, enestående og det finnes faktisk bare deg som er akkurat som deg. Likevel finnes det akkurat nå et akkurat like fantastisk menneske som deg selv, like uvurderlig, like enestående, like viktig, like verdifult lite barn som ikke finnes mer. Et lite barn som akkurat nå døde av sult. Jeg er ikke så flink med tall, men jeg vet at det er mange, mange mennesker som hver dag dør av sult. Disse barna har nok også lyst på sjokolade, disse menneskene fortjener det perfekte, glatte håret og den rynkefrie huden like mye som deg. Det er ingenting som skiller deg i verdi fra dette barnet. Du er bare så utrolig mye heldigere. Du lever. Barnet er dødt, borte, finito. Uten halvparten av de sjansene du har. Uten sjansen til å utdanne seg, uten sjansen til å nyte den sjokoladen, uten sjansen til å få det glatte vakre håret det fortjener minst like mye som deg.

Det lille barnet fortjener faktisk akkurat like mye som deg! Det er derfor det er så blodig urettferdig at det ikke en gang får halvparten av det livet du får, både i år og goder.

Likevel står det kanskje like ille til med deg. Kanskje til og med verre. Kanskje lever du ikke. Kanskje er du en levende død. Kanskje vil du bare dø? Kanskje er du bare utrolig lei av hele verden? Kanskje har du oppdaget at det er ikke den sjokoladen du har lyst på som gjør deg lykkelig? Kanksje er det ikke det glatte, vakre håret heller?

Og så hjelper det i allle fall ikke at jeg kommer her og forteller deg at du ikke en gang skal få lov til å prøve å glede deg over den gode sjokoladen og det vakre håret og den rynkefrie huden. Fordi jeg er så utrolig lei av at vi her oppe fortjener både det ene og det andre, og fordi vi har penger kan vi skaffe oss det også, men det lille barnet som nå nettopp døde av sult, hun fortjener ikke en gang mat, ikke en gang rent vann, ikke en gang et hus. Og foreldrene hennes de fortjener ikke en gang at datteren deres skal vokse opp. De har nok lyst de også, så hvorfor har ikke de lov? Hvorfor har ikke de lov å leve?

Jo du har vel kanskje tenkt på dette du også. Alle vet at masse mennesker dør hver dag av sult, nød og elendighet. Vi får det proppet i oss rundt om kring. Hver gang du ser på nyhetene på TV får du høre om noen som har dødd. I dag så vi en dokumentarfilm fra 1994 om Los Angeles. Hver dag drepte gjengene der nede et annet gjengmedlem. Hver dag ble det fyrt skudd fra biler. Det var for 11 år siden. I dag er det sikkert verre. Hvorfor? Kanksje fordi at vi ser denne elendigheten på TV, og så, i et lite øyeblikk tenker vi off så fælt, dette må vi gjøre noe med. Men så gir vi opp, tror det er nyttesløst, og føler oss nesten litt dårlige for at vi er så maktesløse og for at det er så mye elendighet i verden. Men så kommer reklamen, med de skumle setningene: har du lyst har du lov, fordi du fortjener det! Og så tenker du at off nei, dette er da ikke mitt problem, jeg har da nok problemer som det er selv, med å få råd til å gå ut neste helg, å få råd til den nye buksa jeg trenger og med å få tid til alle leksene jeg har. +++++++++++ plutselig har du tusen mye mer verre problemer enn hun som nettopp sultet i hjel. Du fortjener da virkelig den balsamen. Og har du lyst på litt sjokolode, så har du jo lov å spise dem.

Vel, har du lyst å hjelpe andre mennesker, har du lov til det også! Har du lyst til å leve et liv bygd på andre verdier enn glatt hår, moteklær, rynkefri hud og sjokolade har du lov til det også. Jeg mener faktsik at du fortjener det! Som et menneske fortjener du å leve, men ikke bare du, det gjør hun som nettopp døde av sult også. Det gjør han som akkurat nå lider seg gjennom sine siste minutter og som før du er ferdig å lese denne bloggen vil være død. Det gjør hun som aldri vil lese denne bloggen, fordi hun aldri vil ha råd til en datamaskin. Som et menneske fortjener du også å leve uten å alltid ha en gnagende samvittighet som sier deg at fordi du lever som du gjør døde nettopp et menneske. Det er nettopp her kluet ligger. Du tror du ikke kan gjøre noe for å forandre, men kluet er at hver gang du gjør noe så påvirker det andre mennesker. Hver gang du kjører en tur, forurenser du lufta noen trenger for å leve, hver gang du spiser en sjokolade spiser får du akkurat nok energi til at barnet som nettopp døde av sult kanskje likevel kunne overlevd hvis hun bare hadde akkurat den sjokolodan, akkurat nå bruker sluker huset du sitter i til seg strøm til lys, varme og pc, energi som kunne ha reddet liv. Istedet for gir det deg luksus.

Luksus ja, men ikke glede. Hvem kan vel oppleve ekte glede når en vet at andre dør for den. Er du lykkelig? Ja jeg spør akkurat deg! Tenk over det nå mens du ruller nedover siden.

















Var du lykkelig? Eller er du levende død, fastklemt i et materialistisk liv du ser en dag vil forsvinne. I et materialistisk liv du ser gjør at andres liv forsvinner. Ja for det er de gjør, mennesker forsvinner fra denne jorda, dør. På grunn av deg! Du er en morder. Ja jeg drar det langt nå. Ja jeg kommer med mange påstander uten skikkelig argumentasjon. Jeg sier du. Jeg mener vi. Jeg kunne vel så godt ha skrevet jeg. Ja, jeg er en morder. Jeg dreper. Jeg er ikke stort bedre selv. Men jeg vet hva jeg har lest, jeg kunnet kommet med fakta. Det tok et halvt år for meg å lese gjennom ei bok som ga meg nok av argumentasjon, nok av fakta og bevis. Kanskje en dag vil jeg fortelle om det til deg. Ikke i dag. I dag håper jeg du stoler på meg. For de som sulter sin skyld. For de som dør.

Har du lyst har du lov. Har du lyst å forandre har du lov til det. Jeg kan gi deg noen pekepinn om hvordan. Du starter med deg selv. Du får et liv der glede ikke er å gå på kvadrat og handle klær. Glede er ikke å drepe andre ved ditt levevis. Glede er ikke å ha det glatte, perfekte håret. Glede er ikke at alle elsker deg fordi du er så pen. Glede er ikke å drukne sorgene i alkohol. Glede er ikke å leve lenge i det store vakre huset ditt, hvis hjertet ditt er skittent. Nesten alt du ser rundt deg vil en dag forsvinne. Kanskje er du redd for det, og derfor tenker, NYT DET MENS JEG KAN. Men nyter du det nå? Kjenn på livet ditt? Kjennes det godt ut å vite at du dreper?

Poenget er at vi er så utrolig egoistiske. Poenget er at ikke en gang halvparten av verdens befolkning får dekket sine mest nødvendige behov. I vestlige undersøkelser sier en at tannbørsten er den oppfinnelsen folk først og fremst ikke ville klart seg uten. I dag leste jeg at mine gamle klassekamerater ikke klarte seg uten mobilen. Hva er ditt mest nødvendige behov? Pc-en? Hårbørsten? Tv-en? Familien? Vennene dine? Vel du kan bare glemme alt dette hvis du ikke har mat, vann, klær og hus. Og da snakker jeg ikke om den nyeste jean paul genseren til 1000 kr, jeg snakker om den filla du arvet av morfaren din. For uten dette hadde du ikke levd til å oppleve familien din, vennene dine, kjæresten din. Mange mennesker får aldri oppleve alt dette. Fordi de har ikke disse helt nødvendige behova. Dem man trenger før alt annet! Der finnes ikke nok ressurser i verden til at alle kan leve som oss. I så tilfelle kan vi bare si takk og farvel. Politikere stresser i dag med å få likhet i Norge. Og gjøre de fattige rikere. Vel, jeg vil snu på det. Gjør hele verden lik. Gjør hvert eneste menneske på denne kloden til likeverdige. Gi alle de samme nødvendige behovene først. Så kan vi heller se etterpå om det er igjen noe luksus. Gjør de rike fattigere, og de aller fattigeste rikere, slik at vi kan møtest på midten. Rike mennesker skulle ikke få lov til å blitt rikere. Jeg skulle ikke fått lov til å bli rikere. Jeg snakker ikke om millionærer. Jeg snakker om deg og meg. Såkalte "fattige" ungdommer.

Dessuten er det vel feil og bruke ordene rik og fattig uten å forklare nærmere. Jeg snakker nå om rikere og fattigere på penger, ressurser og mat. Ikke på glede og lykke. Jeg tror nemlig ikke vi hadde mistet verken glede eller lykke om vi hadde mistet litt penger. Jeg tror at hvis vi prøver å omstille hjernen og hjertene våre til å tenke og føle litt annerledes kunne vi faktisk blitt mye lykkeligere hvis vi hadde løsrevet oss litt fra det vi kaller materielle goder. For det er faktsik det vi må gjøre!! BEGYNN NÅ MED EN GANG!! Løsriv deg fra den materielle tankegangen. Tenk på andre, ikke på deg selv. Og skal du tenke på deg selv, tenk på hva som egntlig er best for deg selv. Du fortjener bare det beste! Og det er ikke glatt hår, men det er et liv med Gud. Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad. Jeg tror det er sant jeg. Gled andre, elsk hverandre, så blir du glad. Og elsk Gud, for den verden Han har gitt deg i gave. Gled deg i Hans kjærlighet. Gled deg i ånden. Den er evig den er god.

Hvis du ikke føler at du kjenner Gud. Hvis du synes Gud virker litt for langt vekke for deg, hvis du ikke klarer å tro på Ham. Be til Ham. Og han vil komme til deg. Bekjenn din tro på Jesus, og de vil få et nytt liv. Du vil bli født på ny i Han og det er herlig. Virkelig til å anbefale, og det skader ikke å prøve.

Jeg vil avslutte med et bibelvers:
Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. matt, 6, 33